Siden sist...

...har vi hatt en runde forestillinger med danselek- og ungdomsgruppene. (Se www.budstikka.no for omtale og bilder.) Vi har oppdrag helt frem til sankthans, og så er det å sette i gang med å planlegge høstens program.

Det går altså fint an å lage seg arbeid, både for ungdom og voksne. Vi er veldig fornøyd med det totalt frittgående livet vårt (på jobb/skole/kirke-fronten), og vi håper at mange andre oppdager denne muligheten.

Noen folk som var på besøk hos oss mente at vi burde skrive bøker om alt vi har funnet ut. Kanskje vi skulle gjøre det? Stay tuned...

Mission Possible

I gamle dager hadde de det faktisk ganske kult, har elevene mine funnet ut. (En av norsk-klassene mine er nettopp ferdige med vikingtid og middelalder i litteraturhistorien, og da de hadde i oppgave å sammenligne mannsrollen da og nå, fant de ut at hverdagslivet den gang var mye mer actionfylt enn både filmer og spill nå for tiden, så de følte seg visst som skikkelige tøffelpuddingpingler i forhold til Egil Skallagrimsson og gutta.) En av de tingene jeg synes er kulest fra gamle dager, er misjonsforeningene fra attenhundreogbrødmangel og den tid. Nå som jeg begynner å dra på årene og få voksne barn, kunne jeg tenkt meg å bruke litt tid på sånne ting. Ikke akkurat sitte og strikke ullsokker til negerhedningene på Madagaskar, men noe litt mer cutting-edge i forhold til den åndelige nøden som hersker i vårt eget land og vår egen tid. Er det noen andre modne kvinner som har lyst til å bli med på noe slikt, så ring eller mail meg. (Tlf. : 48 11 49 50, mail: denektemarianne@hotmail.com).

Home's Cool

Vi har hatt hjemmeskole siden 1998. Det er en praktisk og fleksibel måte å undervise på, lett å tilpasse ulike læringsstiler og personlighetstyper, lite ressurskrevende og mye mer effektiv enn tradisjonell klasseromsundervisning.

Hjemmeskolemiljøet i Norge er foreløpig lite og uoversiktlig. (I England og Amerika er de kommet mye lenger, men der er de mange fler og har holdt på i flere tiår.)

Vi håper at alle som driver med eller er interessert i hjemmeundervisning tar kontakt med oss. Det hadde vært kult å treffe dere.

Smykker, skrot og symboler

Bygge Mennesker-bloggen har et innlegg om fellesskap og en liste over alle de gangene ordet "hverandre" blir brukt i de nytestamentlige henvendelsene til menigheten. Jeg tror at de verdifulle materialene som blir stilt i kontrast med det brennbare skrotet, i NT-avsnittet om hvordan de kristne skal bygge videre på grunnvollen Kristus, nettopp sikter til slike mellommenneskelige forhold og alt som ligger i dem. Gull står for guddommelig aktivitet, sølv betyr frigjøring (løsepenger), og edelstener er de enkelte, uendelig verdifulle personene. Vi kan altså sjekke alt vi gjør, sier og tenker mot disse tre punktene og få en ide om hvorvidt det har evighetsverdi: Er Gud til stede i dette? Virker det frigjørende? Tar det hensyn til enkeltmennesker og deres betydning?

Tiden er for kort og trang til at man skal kaste bort noe av den på å samle og katalogisere skrot. (Jeg og familien var på en "kunst"utstilling en gang om en mann som hadde hele leiligheten full av søppel som han drev og sorterte og satte merkelapper på. Nyttig tankevekker.) Hvis du synes dette høres lettvint og uansvarlig ut, så se deg rundt i verden i dag og tenk etter hva som egentlig er verdt å få med seg til en ny jord og himmel. Har vi bruk for så mye greier? Eller er det viktigere hvordan vi er overfor hverandre?

I skrot-bingen hører også en god del av dagens (makt)strukturer og systemer hjemme. Men det får vi ta en annen dag.

Husmenighet

Kirkelig sett er vi nærmest en slags ny-haugianere, eller en "urkirke". Vi forsamles hjemme hos oss selv etter mønster av de nytestamentlige menighetene. (Les NT for nærmere detaljer.) Vi har kontakt med en annen tilsvarende forsamling, og vi vil gjerne bli kjent med enda fler som praktiserer eller er interessert i denne formen for menighetsliv. Alle som har lyst, kan komme på besøk til oss fredag 20. april kl. 18.00. (Ring gjerne, tlf. 48 11 49 50, og si fra hvor mange som kommer.) Det blir mat og prat samt musikk og oppbyggelige og tanke-utfordrende innslag.

Frihet og ansvar

Her i verden er det alt for mange som vil sjefe og bestemme over andre, og alt for få som vil gjøre matnyttig arbeid. Og så er det liksom mye finere å sitte og være kritiker og kommentator enn å stå på livets scene og være utøver og underholde folk.

På mammaplaneten gjør vi ting selv, i stedet for å sløse masse tid og penger på å få det gjort av andre folk som uansett bare presterer venstrehånds- og mandagsarbeid. Vi er selvforsynte både på jobb-, skole- og kirkeområdet. Dere skal få høre mer om det etter hvert.

Testing...

Det er morsomt å skrive. Da vi bodde i England, var jeg med i en lokal skriveklubb, der folk som var eller ville bli forfattere møttes og leste egne ting for hverandre og drev med forskjellige aktiviteter og selskapeligheter. Men denne biten skrev jeg bare for å prøve å poste en ting til.

INTRO

Jeg har ofte følelsen av å leve i en egen verden, eller i et parallellt univers, i forhold til mange andre. Riktignok er jeg ikke alene her; jeg har familien min med meg, og noen ganger stikker slekt og venner og kolleger og elever innom. Men så langt jeg kan se er det bare jeg og familien min som bor her permanent. Bortsett fra meg er innbyggerne på denne planeten følgende:

Gubben
Storesøster
Storelillebror
Lillestoresøster
Lillebror

(De fire øverste på lista har sine egne nettsteder. Sjekk ut www.show1.no.)

Akkurat nå er det ganske tidlig på lørdagsmorgenen, og ingen av de andre har stått opp. Når jeg er ferdig med å skrive og poste dette, skal jeg lage sjørøverkostymer og -skip til danselek-forestillingen vi skal ha i neste måned.