Bygge Mennesker-bloggen har et innlegg om fellesskap og en liste over alle de gangene ordet "hverandre" blir brukt i de nytestamentlige henvendelsene til menigheten. Jeg tror at de verdifulle materialene som blir stilt i kontrast med det brennbare skrotet, i NT-avsnittet om hvordan de kristne skal bygge videre på grunnvollen Kristus, nettopp sikter til slike mellommenneskelige forhold og alt som ligger i dem. Gull står for guddommelig aktivitet, sølv betyr frigjøring (løsepenger), og edelstener er de enkelte, uendelig verdifulle personene. Vi kan altså sjekke alt vi gjør, sier og tenker mot disse tre punktene og få en ide om hvorvidt det har evighetsverdi: Er Gud til stede i dette? Virker det frigjørende? Tar det hensyn til enkeltmennesker og deres betydning?
Tiden er for kort og trang til at man skal kaste bort noe av den på å samle og katalogisere skrot. (Jeg og familien var på en "kunst"utstilling en gang om en mann som hadde hele leiligheten full av søppel som han drev og sorterte og satte merkelapper på. Nyttig tankevekker.) Hvis du synes dette høres lettvint og uansvarlig ut, så se deg rundt i verden i dag og tenk etter hva som egentlig er verdt å få med seg til en ny jord og himmel. Har vi bruk for så mye greier? Eller er det viktigere hvordan vi er overfor hverandre?
I skrot-bingen hører også en god del av dagens (makt)strukturer og systemer hjemme. Men det får vi ta en annen dag.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Jeg har gått på møter og gudstjenester i 50 år snart. Og jeg har aldri hørt en skikkelig refleksjon over 1. Kor 3 - om å bygge med gull, sølv etc.. Og at det skulle ha noe med menneskelige relasjoner å gjøre. Jeg har hørt all slags merkelige ting som egen bortforklarer budskapet i dette kapitlet. Takk Marianne - jeg tror dette du nevner har noe, mye, med kjernen i budskapet å gjøre.
Jeg fant ikke på det selv, jeg leste det et sted på nettet. Lurer på om ikke det var han Frank Viola eller noen i samme gata som sa det.
Post a Comment